Slik foregår en brystforstørrelse

Ved brystforstørrelse har man i prinsippet fire ulike posisjoner man kan legge snittet på. Målet er det samme uansett hvor man legger snittet, nemlig å lage en så presis posisjon for protesen som overhode mulig i en eksakt tilpasset proteselomme. Både høyden på proteseplasseringen, folden under brystet og hvor mye vev som dekker protesen i alle områder av brystet er av avgjørende betydning for et kosmetisk godt resultat.

Den mest foretrukne metoden ved Aleris er snitt i folden under brystet. Fordelen med snitt i folden under brystet er at det gir god tilgang til protesehulen og man får en presis plassering av Illustrasjon brystforstørrelse snittden nye nedre folden under brystet. Samtidig har man bra tilgang til området under den store brystmuskelen. Med snitt i folden under brystet klarer man også å plassere protesen i det som kalles «dual plane» (to plan), det vil si at den i øvre del er dekket av brystmuskelen men i under del ligger den over brystmuskelen. Det er også lettere å plassere proteser med formstabilt silikoninnhold, såkalte kohesiv gel proteser hvis man legger snittet i folden under brystet. Også større proteser er relativt greit å plassere uten lange snitt. Ved komplikasjoner eller kapseldannelse er dette en uovertruffen tilgang og man kan i slike tilfeller bruke det gamle arret for korrigering.

Snitt gjennom brystvorten har vært populært, fordi det i enkelte tilfeller kunne gi mindre tydelige arr. Problemet her er at det er vanskelig å unngå å gå igjennom brystkjertelvev. Denne metoden har i nyere tid vist seg å øke kapselfrekvensen. I tillegg til dette er et såkalt periareolært snitt ofte begrenset i lengden og derfor er man helt avhengig av størrelsen på brystvorten. Dette kan gjøre det vanskeligere å sette inn større proteser. Enkelte kirurger vil også oppleve det som vanskeligere å plassere protesen under muskulaturen eller i «dual plane» gjennom et snitt i brystvorten.

Snitt i armhulen har vunnet en viss grad av popularitet i enkelte miljøer. Et slikt snitt skulle gi arr som ikke umiddelbart trakk oppmerksomheten i retning av brystene. Blir arrene i armhulen stygge er de dog svært vanskelige å skjule i en BH / bikini. Det krever mye erfaring for å plassere protesene riktig med denne metoden, for å få den nye avgrensningen nedad perfekt. Av og til vil også protesene ha en tendens til å gli mot området der snittet er lagt, altså under armhulen. De som driver med dette i større målestokk mener dog at de får stabilt gode resultater, men de er veldig nøye med et svært strikt postoperativt regime med lang tids sports-BH og brystbånd-bruk.

I USA finnes også spesialklinikker som legger saltvannsproteser via snitt i navlen. Via endoskop lager man en tunell opp fra navlen til under den store brystmuskelen. Der lager man blindt en protesehule. Denne metoden egner seg kun for saltvannsproteser og blir ikke praktisert ved Aleris norske sykehus.

Plassering av protesene

Mange pasienter lurer på hva bakgrunnen er for valget av plasseringen av protesene; over eller under den store brystmuskelen. Hvorvidt man velger en plassering under brystkjertelen men over muskelen (subglandulært) eller under muskelen (submuskulært) avhenger av en rekke faktorer:

  1. Pasientens fysikk – vekt og høyde (BMI), hvor mye eller lite underhudsfett kvinnen har
  2. Egne brysters størrelse og fasong. Grad av heng på brystene og om man har god dekning for protesen oppe. Eventuell ulik størrelse på brystene (assymmetri) spiller også inn.
  3. Pasientens ønsker om størrelse og fasong

Under muskel (og selvsagt under brystkjertelen): Mens man tidligere la hele protesen under den store brystmuskelen, deler man i dag oftere muskelen og dekker bare øvre del av protesen med muskulatur. Dette kalles «dual plane» eller to plan, da nedre del av protesen da ligger under brystkjertelen. I almen terminologi vil man fortsatt si at protesen ligger «under» muskelen.

Ulempen med å legge protesen helt under muskelen var at den kunne presses oppover (av og til helt opp til kragebenet) ved bruk av muskulaturen. Protesen ble også mindre en del av brystet, og pasientens eget bryst kunne ligge utenpå og lage en “double bubble” (dobbel boble).

Ved å dele muskelen og bare dekke øvre del av protesen med muskel (“dual plane” / to plan) får man en situasjon der protesen ligger stabilt mot brystveggen med god dekning oppe (dekkes av muskulatur, brystkjertel, fett og hud). Bruk av muskulaturen presser protesen lett nedover. I tillegg vil man fortsatt kunne forme nedre delen av brystet og unngå uheldig “double bubble”. Ulempen er at brystet vil kunne bevege seg ved bruk av muskulaturen. I tillegg har noen rapportert svekket muskelkraft i de tilfellene hvor mye av muskelfestet nede deles. Andre synes ikke dette er noe problem til tross for deltagelse i ulike idretter på topplan.

Under brystkjertelen / over den store brystmuskelen: Fordelen med dette inngrepet er at man får svært god mulighet til å forme alle deler av brystet. En slik plassering fordrer dog at det foreligger godt med eget brystvev; både kjertel og underhudsvev. Kirurgen vil ofte måle det som kalles “pinch”, hvilket er en betegnelse på tykkelsen man får på vevet når man kniper over brystet. Er pinch under 1,5 cm vil sjansen være stor for at protesekanten vil kunne bli synlig med en plassering av protesen OVER brystmuskelen.

Den typiske pasient som skal ha protesen UNDER brystmuskelen: Slank kvinne i 20-årene som ikke har vært gravid, med små bryster uten heng og lite underhudsfett.

Pasient som bør ha protesen OVER muskelen: Kvinne i 30-årene som har gjennomgått to svangerskap, og sliter noe med å gå ned i vekt. Hun har et visst heng i brystene, som alltid har vært litt smale og lett asymmetriske. Godt med eget underhudsfett.

Trener du mye må du vurdere hvor avhengig du er av full muskelkraft. En protese under muskel vil kunne redusere muskelkraften noe. Bruk av muskulaturen vil også kunne bevege brystet. For det store flertall blir dog dette ikke avgjørende for valg av plassering av protesen, men kirurgens råd med tanke på et optimalt resultat blir oftest avgjørende.

Kapseldannelse er ikke mer uttalt ved den ene eller andre plasseringen av protesene i forhold til brystmuskelen. Plagsom rippling (synlig bølging av protese og protesekapsel) i øvre del av brystet er størst hos pasienter med protesen plassert over brystmuskelen. Dekningen av øvre del av protesen med muskel “beskytter” øvre del slik at denne delen av protesehulen ikke synes så godt fra utsiden. Nedad mot yttersiden vil man hos svært slanke kunne kjenne kanten på protesen uten at dette er noe farlig uansett plassering. Dette er et område som også skjules i en BH, i motsetning til partiet mot “cleavage” i en utringning.

Protesenes plassering vil ikke være avgjørende for senere mulighet for å amme.

Hvor vondt gjør det å forstørre brystene?

Smerteopplevelsen etter en brystforstørrelse varierer fra pasient til pasient. Generelt sett kan man si at det er litt mer smerter forbundet med inngrepet hvis protesen plasseres under brystmuskulaturen. Dette skyldes blant annet strekket i muskelfibrene som kan gi en krampeliknende tilstand. Smerten er dog av forbigående karakter og bedrer seg vanligvis allerede 2. til 3. postoperative dag.

Ved Aleris Colosseum-Nobel har kirurgene hele tiden hatt fokus på smertene i den postoperative fasen. Plastikkirurgene der har bidratt til et doktorgradsarbeid som blant annet omhandler dette temaet i tett samarbeid med anestesiavdelingen på Rikshospitalet. Deres bevissthet og kunnskap omkring dette kommer pasientene til gode gjennom godt innarbeidede smertebehandlingsregimer.