Kosmetisk nesekirurgi - nose job
Nesen har stor betydning for det inntrykket et ansikt gir - især i profil. En liten nese er med på å gi et feminint inntrykk, mens en stor og kraftig nese kan gi inntrykk av styrke og kraft.
Kosmetiske nesekirurgi utføres i liten grad i det offentlige helsevesen. På vanlige ØNH-avdelinger gjøres mest funksjonell nesekirurgi, dvs operasjoner som bedrer luftpassasjen gjennom nesen og retter opp gamle skader, medfødte skjevheter osv. På private klinikker utføres det derimot de operasjoner som handler om det mer rent utseendemessige av nesen knyttet til ønsket om å:
- endre nesetuppen
- redusere/gjøre nesen smalere
- endre utseende på neseborene
- korrigere en krokete neserygg
- å redusere lengden på nesen
Kosmetisk nesekirurgi krever en erfaren lege som vet hva som skal gjøres og hvordan resultatet skal bli best mulig.
I urtiden var en vanlig straff for forbrytere å få kuttet bort nesen, derfor knyttes mye av den historiske nesekirurgien til nettopp det å lage en ny nese etter en slik straff. India regnes som et opphavsland til slike neserekonstruksjoner hvor man brukte en hudlapp fra pannen for å lage noe som skulle illudere en ny nese.
Klinikker som tilbyr plastisk kirurgi
Les mer
- Plastic Surgery Procedure Animations
- Nose job - informasjonsvideoer på YouTube
- Om neseoperasjoner (rhinoplasty) på Wikipedia
Generelt om refusjon fra trygden og rett til sykmelding
Avgrensing på grunnlag av indikasjon volder en del besvær. I mange tilfeller er det helt klart hva som anses medisinsk indisert og hva som er kosmetisk, men det vil være gråsoner og skjønnsmessige vurderinger. Samtidig er det praktisk og økonomisk viktig hvorvidt et inngrep vurderes å være kosmetisk eller medisinsk indisert, idet det får betydning for rettigheter som refusjon fra trygden og rett til sykmelding. Psykiske reaksjoner pga. utstående ører eller asymmetri i ansikt eller kropp vil for eksempel avhenge av grad av mobbing og psykisk robusthet. Variasjon i forhold til utøvelse av dette skjønnet kan utgjøre et problem i forhold til likebehandling i landet. (Rapport fra Helsetilsynet 8/2004)