Vokste opp med plastikkirurgi
Mette Haga er plastikkirurg. Hun arbeidet tidligere ved Nobel Clinic i Oslo. Vi ønsket å høre litt om hennes bakgrunn og tanker om plastisk kirurgi. Intervjuet ble gjort mens hun arbeidet ved Nobel Clinic.
Mette Haga, hvordan ble du egentlig interessert i plastisk kirurgi?
Med en far som plastikkirurg har jeg nærmest "vokst opp" i en sykehuskorridor. Jeg ble tidlig inspirert av en far som hadde en genuin interesse for sine pasienter og sitt fagfelt. Jeg husker at min eldre bror og jeg tidlig ble engasjert i å høre pasienters sykehistorier fra min far. Han arbeidet mye og var mye borte hjemmefra pga mange og lange sykehusvakter. Jeg tror allikevel hans store entusiasme for pasientene og de faglige utfordringene gjorde et sterkt inntrykk. Senere har både min bror og jeg valgt å bli plastikkirurger.
Jeg har helt siden studieårene arbeidet med kirurgi. Det er målrettet, konkret og det krever at man tar avgjørelser, og må stå for de beslutningene man har tatt. Dette har jeg alltid likt veldig godt.
Plastikkirurgi er en liten gren innen kirurgi, men med en enorm spennvidde. Det er ofte mange ulike metoder som kan benyttes innen ethvert inngrep. I tillegg er den individuelle vurderingen av hver pasient med på å bestemme metodevalg. Alt dette innebærer at det er store muligheter for en variert og spennende arbeidsdag, hvor man hele tiden står overfor faglige utfordringer og har mulighet til å forbedre sine resultater.
Spesialiserer kirurgene ved Nobel Clinic seg på enkelte operasjoner?
På Nobel er vi fire kirurger som arbeider sammen. Vi har alle utviklet god kompetanse og erfaring med de mest etterspurte / vanligste kosmetiske inngrep 
som utføres, for eksempel brystoperasjoner, mageplastikk, figurformende inngrep som fettsuging og diverse ansiktskirurgi. Vi er allikevel forskjellige og med forskjellige interessefelt. Med erfaring og oppbygging av kompetanse vil man etter hvert kanskje fordype seg i mere spesialiserte emner, som for eksempel neseplastikk og ansiktsløftning.
Hvilke operasjoner byr på størst utfordringer for deg som plastikkirurg?
Etter hvert som man bygger opp sin erfaring, opplever man at de fleste inngrep vil kunne by på utfordringer for at resultatet skal bli så bra som mulig.
Noen pasienter har forhold som gjør at dette kan være vanskelig. Det kan for eksempel være medfødte misdannelser av kvinnebryst. Kanskje kan dette begrense mulighetene for et helt optimalt resultat. Noen ganger må man kanskje endrede metoder for å imøtekomme slike utfordringer.
Det samme vil det ofte være om pasienten har vært operert tidligere. Forholdene i vevet kan da være endret. Man må planlegge snittene etter tidligere arr og ta hensyn til at blodforsyningen til vevet er påvirket. Dette vil ofte være vanskeligere operasjoner å utføre som er ekstra krevende for kirurgen.
Har kvinnelige plastikkirurger noen fordeler fremfor mannlige?
Selv om andel menn blant pasientene er stigende, er det fortsatt over 90-95 prosent kvinnelige pasienter.
Mange av disse pasientene sliter med kroppskomplekser og dårlig selvbilde. De unngår sosiale situasjoner der de må kle av seg for andre. For mange i denne gruppen kan det nok være lettere å henvende seg til en kvinne enn til en mann. Det kan være lettere å kle av seg, å gi uttrykk for hva man ønsker og oppnå en god dialog uten for mye nervøsitet.
De fleste kvinner opplever et visst press fra omgivelser og media når det gjelder utseende og egen kropp. De fleste kvinner inkludert meg selv kjenner seg igjen i dette.
Jeg har selv erfart kroppslige forandringer i relasjon til svangerskap og vektendringer på lik linje med mange av mine pasienter . Etter at jeg fylte 40 år har jeg også oppdaget de første aldersbetingete forandringene. Dette bidrar i stor grad til at jeg har respekt og kan sette meg inn i hvilke ønsker og behov pasientene mine kan ha.
Jeg tror nok at det viktigste i møtet med pasienten er hvem man er som person og at man ivaretar den faglige delen på en god og trygg måte. Det er det som betyr mest, og det er det som danner grunnlaget for en god lege-pasient-relasjon.
I hvilken grad er kjemien mellom deg om pasienten viktig?
I møte med pasienten er jeg veldig opptatt av at jeg får god kontakt med pasienten. Jeg har behov for å danne meg et bilde av personen, og hvilke ønsker hun/han har for det ønskede inngrepet. Noen pasienter har orientert seg godt på forhånd vedrørende kirurgi, mens andre har et stort informasjonsbehov. Det er viktig å få klarhet i ved konsultasjonen.
For meg er det viktig vi har en god dialog både omkring inngrepet, det forventede resultat og om mulige komplikasjoner. Lege-pasient-forholdet er basert på gjensidig respekt og forståelse. Det er også svært viktig å diskutere hva som eventuelt ikke vil kunne endres/oppnås ved en operasjon. Å ta seg tid til å diskutere dette på forhånd vil kunne gi pasienten en mere realistisk forventning til inngrepet. Forklaringer i etterkant kan ofte oppfattes som dårlige unnskyldninger.
I løpet av denne samtalen vil jeg oftest få et inntrykk av om pasienten tar imot informasjon og har en realistisk forventning til operasjonen. Og om den avgjørende gjensidige tilliten er tilstede. Dette danner grunnlaget for en god behandling.
Lettere kosmetiske behandlinger som Botox, Restylane , Juvederm etc. er på full fremmarsj. Kommer interessen for disse behandlingene til å endre plastikkirurgens hverdag fremover? Vil det bli mindre å gjøre?
De siste årene har det blitt mere akseptert med ikke-kirurgisk foryngende behandlinger. Flere blir mere bevisste på å ivareta det utseende de har, uten ønske om å legge seg under kniven. Dette dreier seg om injeksjonsbehandling i form av fillere og Botox, samt hudforbedrende behandlinger. Disse behandlingene vil kunne gi gode resultater forutsatt at de blir brukt riktig.
Jeg tror dette er mye av framtiden, i tillegg til den øvrige kirurgiske delen av faget. Tendensen vil nok bli at spesialister i plastikkirurgi utfører denne type behandling. framfor hudpleiere og annet helsepersonell. Dette vil på sikt kunne redusere risiko for komplikasjoner, og at resultatene blir best mulig. Denne type behandlinger vil også ofte kunne kombineres sammen, eller med tradisjonell kosmetisk kirurgi på en god måte.
Det å ivareta en sunn og frisk hud har blitt mere aktuelt de senere år, og har kanskje ikke blitt vektlagt i så stor grad av kirurger. Jeg tror at det blir en viktig del av arbeidsfeltet vårt framover.
Denne type ikke-kirurgisk behandling blir som et supplement til de øvrige behandlinger vi tilbyr. Jeg tror at dette vil bidra til at interessen blir større blant folk flest for det vi gjør, og at vår hverdag blir mere variert.
Overlege Mette Margrete Haga er spesialist spesialist i plastisk kirurgi og arbeider ved Fornebuklinikken. Hun har medisinsk embetseksamen fra Universitetet i Oslo 1996 og ble godkjent spesialist i plastikkirurgi i 2006. Hun har bred faglig bakgrunn innen generell kirurgi etter 5 år på Ringerike sykehus og Bærum sykehus og 6 års erfaring i plastikkirugi fra Ullevål universitetsykehus og Rikshospitalet.
Overlege ved plastikkirurgisk avdeling Rikshospitalet fra 2006. Utført et bredt spekter av plastikkirurgiske operasjoner, hvorav hovedvekt på rekonstruksjon av bryst. Ansvar for landsfunksjon ved kirurgisk behandling av transseksuelle, samt pasienter med blodkarsvulster. Aktiv deltager på nasjonale og internasjonale kongresser. Haga er medlem av Norsk forening for plastikkirurgi og sekretær i Norsk forening for estetisk kirurgi.
Intervjuer på Plastisk-kirurgi.no
Mette Haga - Tove Ree - Linda Grøtter - Lars Haukeland