Intervju med plastikkirurg Lars Haukeland ved Drammen Private Sykehus
Lars Haukeland: Jeg kjenner ikke til motstandere av plastisk kirurgi!
Lars Haukeland er spesialist i plastisk kirurgi og ortopedi.
Lars Haukeland, du har arbeidet som plastikkirurg i mange år. Hvordan har pasientenes holdning til plastisk kirurgi endret seg siden du startet?
Plastikkirurgi er generelt blitt mer akseptert og ”normalisert”. Flere oppdager mulighetene for operasjoner som de mener vil kunne gjøre dem godt uten at dette er noe som skal skjules, og at det ikke er noen ”luksus-behandling” forbeholdt de få. Pasientene er i større grad opptatt av å diskutere teknikker, resultater og muligheter, noe som også har endret seg drastisk i takt med endringene i medieverdenen (spesielt nettsamfunn, blogger og forum).
Andelen norske kvinnelige spesialister i plastisk kirurgi har de siste årene økt fra 7,5 til 12,8 prosent. Tror du andelen vil fortsette å øke i årene fremover?
Andelen norske kvinnelige spesialister i plastisk kirurgi antar jeg vil øke i tråd med generelt økende kvinneandel blant leger og kirurger. Det synes jeg er en flott utvikling!
Blir kirurger som driver med kosmetisk kirurgi uglesett i det medisinske miljøet fordi de i mange tilfeller ikke helbreder syke mennesker?
Vi helbreder på mange måter pasienter om enn ikke livstruende tilstander eller akutte tilstrander.
Jeg har ikke inntrykk av at vi blir uglesett. Vi har alle arbeidet på de store sykehusene i samarbeid med de fleste spesialiteter, hvor vår ekspertise har vært etterspurt. Mange av oss er også dobbeltspesialister, det vil si at vi er også spesialister i andre fagretninger (i mitt tilfelle ortopedisk kirurgi). Skulle noen bli uglesett vil det vel kanskje være av andre grunner enn det rent faglige…
Hvordan ser trendene innen plastisk kirurgi ut? Har du noen formening om hvilke operasjoner som går frem eller tilbake?
Det synes å foreligge en generell økende tendens for alle inngrep. Kirurgi med minst mulig snittføring (miniinvasiv kirurgi) er en generell økende trend innfor alle grener av kirurgi, også i plastikkirurgi. Eksempel på dette kan være endoskopisk panneløft. Ansiktskirurgi (for eksempel ansiktsløft, øyelokkskirurgi og neseplastikker) øker også.
Brystforstørring er et stort og fortsatt økende tema og fettsuginger (alle lokalisasjoner) øker også mye.
Ellers er det en tendens til at flere menn legger seg under kniven hos plastikkirurgene, en trend man kan se i mange sammenhenger i samfunnet ellers hvor mennene i økende grad er opptatt av utseende og velvære.
Fedme er dessverre et økende problem i Vesten. Det er vel da kanskje sannsynlig at antall bukplastikker vil øke kraftig i årene fremover? I hvilke andre sammenhenger blir en plastikkirurg konfrontert med fedmeproblemet?
Det er all grunn til å anta at andelen kirurgi etter stort vekttap vil øke i årene som kommer. Det er et stort samfunnsproblem med økende gjennomsnittsvekt i Norge, særlig bekymringsfullt med mange unge overvektige. Disse pasientene vil generere et større behov for plastikkirurgi etter vekttap. Det offentlige finansierer i stor grad bariatrisk kirurgi (fedmekirurgi) for denne pasientgruppen, men en hel del pasienter finansierer også dette inngrepet selv, enten fordi de ikke oppfyller kravene for offentlig finansiert inngrep, eller fordi de ikke ønsker å vente i operasjonskø.
Vi møter mange av disse pasientene som har store hud- og fettoverskudd etter vekttapet. Det dreier seg i hovedsak om mage, bryst, lår, armer og rumpe. Noen av disse får innvilget inngrep fra helseforetakene, men vi ser at med mengden fedmeopererte vil kapasiteten for operasjoner i det offentlige helsevesenet ikke strekke til. Svært få pasienter i denne gruppen greier å finansiere slike inngrep selv og er ofte ulykkelige med sin livssituasjon, selv om de umiddelbare risikofaktorene for alvorlig sykdom og død er betydelig redusert. De synes ofte at de ser verre ut etter fedmekirurgien og glemmer helseeffekten og lider under det.
Selv motstandere av plastisk kirurgi må vel verdsette plastikkirurgenes negative holdning til røyking. Hvilke skadevirkninger er det plastikkirurger er opptatt av ved røyking?
Jeg kjenner ikke til motstandere av plastisk kirurgi!!
Rent bortsett fra de kjente generelle negative helsepåvirkningen av røyking er vi plastikkirurger opptatt av å forbygge sårtilhelingsproblemer og dårlige resultater.
Røyking reduserer blodgjennomstrømningen i de opererte områdene og i sårkantene (arrene). Dette kan i føre til stygge arr, sårinfeksjoner og i verste fall nekrose (koldbrann). Det siste innebærer vevstap (hud/ bløtdeler som dør). Det vil igjen føre til dårlige kosmetiske resultater og i verste fall lange sykehusopphold med mange korrigerende inngrep for å dekke defekter og skader oppstått som følge av det.
Problemet er størst ved operasjoner hvor vi lager store hudlapper som skal overleve på små blodårer som må strekke seg over et lengre område hvor det i tillegg kan være problemer grunnet hevelse og stramhet. Eksempler på særlig kritiske inngrep i denne sammenhengen er bukplastikker og ansiktsløftinger.
Når man ser på oppblomstringen av kosmetiske behandlinger som Botox, Juvederm, Restylane og – ikke minst – Macrolane, kan man få inntrykk av at plastikkirurgi står under press av disse enklere og som oftest billigere behandlingene. Vil disse kosmetiske behandlingene bety den estetiske plastikkirurgiens død? Vil for eksempel Botox med tiden overflødiggjøre kirurgisk panneløft?
Fillere som Juvederm og Restylane, samt legemiddelet Botox som brukes for å glatte rynker, truer ikke den kosmetiske kirurgien. De er snarere et supplement.
Pasienter som er fornøyde med effekten av dette ville sjelden kommet for å gjøre kirurgi. De har med dette et enklere alternativ. Videre er fillere og Botox også et flott supplement til utført kosmetisk ansiktskirurgi hvor man kan perfeksjonere de små nyansene enkelt og greit.
Hva er kvinner mest opptatt av før en brystforstørrelse?
De fleste er mest opptatt av å få et naturlig og varig resultat. Videre er de opptatt av trygghet og tillit til klinikken og kirurgen de oppsøker. Det prøver vi å formidle i hvert enkelt tilfelle.
Vil man noen gang kunne eliminere kapseldannelse ved innlegging av silikonproteser?
Silikon har blitt brukt og brukes i langt større grad til andre ting en brystforstørring. Det brukes i kunstige hjerteklaffer, kunstige blodårer, kunstige ledd i fingre og tær, i matkonservering, i matsminke, i ordinær sminke og en rekke hudpleieprodukter.
Selv om silikon er et stoff som tolereres svært godt av kroppen, er det fortsatt et fremmedlegeme. Jeg tror derfor at man alltid vil måtte regne med kapselproblematikken, selv det kontinuerlig forskes for fortsatt å forbedre dette.
Mitt inntrykk er at en del kvinner velger brystforstørrelse til tross for at ektefellen eller kjæresten er enten nøytral eller til og med negativ til inngrepet. Er ikke det et paradoks?
Dette er en kjent problemstilling hos plastikkirurgen. Jeg oppfatter det slett ikke som et paradoks. Dette er et inngrep som kvinner gjør for eget velvære først og fremst. De vil se bra ut i bikini og topper, vil at klær som er sydd for kvinnelige former skal passe dem uten at de trenger å legge inn løse puter i BH-en. De gjør ikke dette inngrepet for å tilfredsstille en partners forventninger eller ønsker.
Dessuten er mennene som partner i denne sammenhengen i et dilemma: dersom de motsetter seg inngrepet, kan de oppfattes til ikke å forstå kvinnens behov, eller ikke ønske dem vel. Dersom de bifaller et inngrep kan de oppfattes til å være misfornøyde med sin partners utseende. Konklusjonen blir at de taper uansett hva de mener! Dette er kvinnens avgjørelse helt og holdent.
I kriminalromanen Den siste pasienten (P.D. James) oppsøker den kvinnelige hovedpersonen en plastikkirurg for å få fjernet et langt, dypt arr på kinnet. Hvordan ville du gått løs på en slik oppgave?
Det er vanskelig å uttale seg generelt om arrkorreksjoner, det kommer mange forhold inn her som må bedømmes individuelt. Det gjelder blant annet arrets størrelse, lokalisasjon på kinnet, nærhet til andre strukturer, pasientens alder og mer. Generelt vil man måtte skjære ut arret, løsne arrvev i dypet og sy det sammen med lite tensjon. I noen tilfeller vil man få problemer med vevsdefekter og vil da måtte vurdere forlengelsesplastikker eller hudtransplantater.
I hvilken grad er noe samarbeid mellom private plastikkirurgisk klinikker og offentlige sykehus som driver med rekonstruktiv kirurgi, for eksempel etter kreft og alvorlige ulykker?
Det er vanskelig å uttale seg om dette på generelt grunnlag for hele landet. Ved vår klinikk har vi et godt samarbeid med lokalsykehuset. Vi gjør blant annet rekonstruktiv brystkirurgi, brystreduksjoner, arrkorreksjoner og fjerning av hudsvulster på vanskelige områder etter henvisning derfra. Vi konsulteres for pasienter som det lokale sykehuset har problemer med og vi opererer der også i undervisningsøyemed. Vi tar i mot hospiterende kirurger og sykepleiere og vi har et utstrakt samarbeid særlig i forhold til brystkirurgi.
Plastisk kirurgi er jo ikke bare "skjønnhetsoperasjoner" som for eksempel ansiktsløft og brystforstørrelse, men også bukplastikk og brystreduksjon, som kan bli dekket av det offentlige. Synes du det offentlige bør dekke mer enn det gjør i dag?
Dette er et brennhett politisk spørsmål som innebærer nøye vurdering av hva offentlige midler skal brukes til. Faren ved å uttale seg om dette som privatpraktiserende plastikkirurg er åpenbar. Jeg kan bare henvise eksempelvis til svaret på spørsmålet som omhandler etterbehandling av fedmeopererte.
Vi har plass til mange offentlige goder i vårt samfunn. For å si det litt rundt tror jeg alle ville være tjent med å overlate noe mer av funksjonene til offentlige sykehusene til de private. Det har vist seg i andre sammenlignbare land å være effektivt og bra, både for skattebetalere og pasienter. Slik vil man også kunne få offentlig og privat helsevesen til å fungere bedre i forhold til hverandre.
Lars Haukeland er spesialist i plastisk kirurgi og arbeider ved Drammen Private Sykehus
- Drammen Private Sykehus
- Lars Haukeland ble intervjuet av Morgenbladet i forbindelse med en artikkel som handlet om statens finansiering av bukplastikk, brystreduksjon og øyelokksoperasjoner (som Morgenbladet kaller "skjønnhetsoperasjoner"). Les artikkelen her
Intervjuer på Plastisk-kirurgi.no
Mette Haga - Tove Ree - Linda Grøtter - Lars Haukeland