Brystforstørrelse - operasjon for å få større bryster

Brystforstørrelse med silikonproteser er den vanligste metoden innen plastisk kirurgi for kvinner som vil ha større bryster.
Brystproteser av silikon egner seg best til brystforstørrelse på grunn av den gode fasongen og konsistensen. Silikonprotesenes størrelse og form kan tilpasses etter kvinnens ønske.
Silikonprotesene som de seriøse klinikkene benytter, er av svært god kvalitet.
Brystproteser består av et relativt tykt ytre skall av silikon med ru overflate. De er enten fylt med gel av silikon (silikonprotese) eller saltvann (saltvannsprotese). I de aller fleste tilfeller vil silikonprotese være førstevalget ved brystforstørrelse på grunn av fasong og konsistens.
Kilde: Nobel Clinic i Oslo og CKL.no
Kvalitetssikrede klinikker som tilbyr brystforstørrelse (innlegging av brystprotese)
Colosseumklinikken (Oslo)
Colosseumklinikken (Stavanger)
Drammen Private Sykehus (Drammen)
Klinikk Bergen (Bergen)
Tromsø Private Sykehus (Tromsø)
Klinikk Stokkan (Trondheim)
Nobel Clinic (Oslo)
Sørlandsparken Plastikkkirurgi (Kristiansand)
Teres Klinikken Bodø (Bodø)
Tønsberg Privatklinikk (Tønsberg)
Videre lesning
- Tiden etter en brystforstørring (etter operasjonen)
- Brystforstørrelse med eget fett?
- BreastImplantSafety.org - Internett-ressurs om brystforstørring med brystproteser (informasjon om brystforstørring, spørsmål-og-svar, bilder, pasienters historier etc.). BreastImplantSafety.org drives av de plastikkirurgiske foreningene American Society for Aesthetic Plastic Surgery (ASAPS) og American Society of Plastic Surgeons (ASPS)
- On Breast Implants on U.S. Food and Drug Administration
- Addicted to Boob Jobs
- Brystløft
- Macrolane (fyllstoff som brukes til å forme og forstørre bl.a. brystene)
- Brystreduksjon
- Brystforstørrelse uten operasjon
- Brystforstørrelse og annen kosmetisk kirurgi i utlandet (info fra Nobel Clinic)
- Brystrekonstruksjon etter operasjon for brystkreft. (Informasjon fra Norsk Kirurgisk Forening)
- Silikonbrystimplantater gjennom 40 år (PDF). Artikkel av Tyge Tind Tindholdt, Haris Mesic, Kim Alexander Tønseth og Sverre Olaus Harbo
Generelt om refusjon fra trygden og rett til sykmelding
Avgrensing på grunnlag av indikasjon volder en del besvær. I mange tilfeller er det helt klart hva som anses medisinsk indisert og hva som er kosmetisk, men det vil være gråsoner og skjønnsmessige vurderinger. Samtidig er det praktisk og økonomisk viktig hvorvidt et inngrep vurderes å være kosmetisk eller medisinsk indisert, idet det får betydning for rettigheter som refusjon fra trygden og rett til sykmelding. Psykiske reaksjoner pga. utstående ører eller asymmetri i ansikt eller kropp vil for eksempel avhenge av grad av mobbing og psykisk robusthet. Variasjon i forhold til utøvelse av dette skjønnet kan utgjøre et problem i forhold til likebehandling i landet. (Rapport fra Helsetilsynet 8/2004)


