P.D. James: Den siste pasienten
Et arr for livet
P.D. James: Den siste pasienten
Oversatt av Ragnhild Eikli
Originalens tittel: The Private Patient
En Adam Dalgliesh-roman
P.D. James' roman Den siste pasienten ble utgitt da forfatteren var 88 år. Det er helt ubegripelig at denne stemningsfulle kriminalromanen er skrevet av et så gammelt menneske.
Rhoda Gradwyn hadde en voldelig og alkoholisert far. Da Rhoda var liten slo faren henne med en knust whiskyflaske og vansiret henne for livet. Arret strekker seg fra øyet til munnen. Nå oppsøker Rhoda Gradwyn en plastikkirurg for å få fjernet arret fordi – som hun sier – hun ikke trenger det mer. Operasjonen viser seg å bli vellykket, men i løpet av den første natten blir hun drept.
Alkoholisme og vold mot barn blir bakteppet for denne krimromanen, men i sentrum for konfliktene står arv, makt, familiekonflikter, investeringer.
Fortellingen starter samme dag om Rhoda Gradwyn skal til konsultasjon hos en plastikkirurg i Harley Street i London, men hovedhandlingen foregår i Dorset i desember. Vinteren danner en mystisk og tåkelagt atmosfære med sitt gjennomgående fargemotiv av grått og sølv.
Pasienten – den siste pasienten, Rhoda Gradwyn – er gravende journalist, og slett ikke likt av alle. Slik blir hun karakterisert av en av de ansatte på den plastikkirurgiske klinikken:
"Hun har satt seg som mål i livet å grave opp ting som påfører mennesker smerte og lidelse og det som verre er, og som vil pirre landets lesere hvis de blir kjent. Hun selger hemmeligheter for penger."
Det viser seg - ikke uventet - at det er flere som kunne ønske livet av Rhoda. P.D. James er flink til å beskrive ting presist og godt, og ofte med en dobbeltbunn. Ting er ikke bare det de ser ut til å være ved første øyekast. "Er det en farlig operasjon?" spør Rhoda. Deretter følger en rutinemessig forklaring fra legen om at alle operasjoner innebærer en viss fare. Dette ligger en fin ironi i dette.
I god, engelsk krimprosatradisjon beskrives hendelser og gjenstander som hvilende på noe uhelssvangert. Ta for eksempel denne creepy beskrivelsen av "legegata" Harley Street i London. P.D. James får gaten der "all" medisinsk ekspertise er samlet til å vibrere av noe uhellssvangert:
"Et sted bak disse skinnende blanke dørene og vinduer med diskré fortrukne gardiner ventet pasienter med ulik grad av uro, spenning, håp eller fortvilelse, men det var likevel sjelden man så noen komme eller gå. En og annen håndverker og noen bud var innom, men ellers kunne gaten like gjerne vært et tomt filmsett som ventet på regissør, kamerafolk og skuespillere."
Men det er ikke en perfekt kriminalroman, dette. Til det er hovedpersonen, etterforskeren Adam Dalgliesh (i tv-seriene spilt av Roy Marsden), en altfor blodfattig romanfigur. Svært ofte er det etterforskerens personlighet som bærer en kriminalroman. Slik er det ikke her. Det er heller ikke plottet og veien frem til en løsning på mysteriet. Det er språket og atmosfæren som bærer boka. Og for de fleste skulle det holde.
Anmeldelser og omtaler av Den siste pasienten
- The Private Patient by P. D. James. The Times review by Marcel Berlins (Times Online)
- Despite a Ghastly Murder, Remember Your Manners Janet Maslin (The New York Times)
- An inspector palls: M John Harrison on a Dalgliesh mystery that has everything but the usual Jamesian mastery (The Guardian)
- Deadly serious (New Statesman)
- Review: The Private Patient by P. D. James (The Telegraph)
Forlaget om Den siste pasienten
Forlagets beskrivelse av Den siste pasienten: Journalisten Rhoda Gradwyn tar inn på en velrenommert privatklinikk på det herskapelige godset Chevrell Manor i Dorset for å få fjernet et stygt arr hun har i ansiktet. Operasjonen er vellykket. Men morgenen etter blir Rhoda funnet død i sengen - og det er ikke av naturlige årsaker. Adam Dalgliesh og hans team blir tilkalt. Det er den fremstående kirurgen Chandler-Powell som eier godset, men verken han eller hans personale vedkjenner seg å ha hatt noen tidligere forbindelse med Rhoda Gradwyn. Så skjer enda et dødsfall. Er det et uhell eller et drap? Begge sakene er kompliserte, og Dalgliesh kommer tilsynelatende ingen vei. Og imens blir stemningen på Chevrell Manor stadig mer anstrengt.